198.51.100.13
01.10 03:45
198.51.100.14
13.10 02:03
198.51.100.15
11.10 15:08
198.51.100.31
04.10 03:45
198.51.100.32
13.10 00:14
198.51.100.20
12.10 08:34
198.51.100.21
07.10 01:21
198.51.100.29
12.10 23:53
198.51.100.30
06.10 18:29
198.51.100.11
13.10 03:41
198.51.100.12
07.10 06:37
198.51.100.18
07.10 14:32
198.51.100.19
04.10 03:45
198.51.100.22
02.10 03:45
198.51.100.23
12.10 15:36
198.51.100.24
11.10 03:02
198.51.100.25
02.10 03:45
198.51.100.26
12.10 20:25
198.51.100.28
30.09 03:45
198.51.100.35
12.10 12:26
198.51.100.17
12.10 10:01
198.51.100.34
02.10 03:45
198.51.100.16
02.10 03:45
198.51.100.33
11.10 01:56
198.51.100.27
06.10 06:12
Kartet tegner opp adressene din egen server har blokkert, slått opp til land og skalert etter omfang. Det er ingen trusseldatastrøm kjøpt andre steder: hvert punkt er trafikk som nådde denne maskinen og ble avvist.
Angrepskart har rykte på seg for å være pynt, og som veggskjerm fortjener de det. De blir nyttige når man ser på dem over uker i stedet for sekunder, for trafikkens form er stabil og endringer i den betyr noe. En plutselig opphopning fra ett land eller ett nett tyder som regel på én aktør som arbeider seg gjennom en liste, og det rettferdiggjør en bredere blokkering enn den Fail2ban legger på egen hånd. En bred og jevn spredning er vanlig internettstøy og krever ingenting.
Geolokalisering er av natur omtrentlig: behandle landtilhørighet som et hint og ikke som en identifikasjon, ettersom VPN, proxyer og kaprede maskiner jevnlig plasserer angripere et annet sted enn der de er.